---

I hjertet av vinteren,

I mørke hertugdømmet,

Sukker en hjerterdame

I soria-moria-slottet.

Hun sørger over ønskene

Og lystenheten sine,

Blir kvalt av halsjernet av gråt,

Hyllet i hermelinen.

I vente av et hjerteress -

Som vil sin lengsel lindre

Med odd og egg i hærklærne -

Garnet av sug hun binder.

Og hjerteramte hærskarer

Forfrossen er i hjel,

Kildrende med sin hyllest

De står som hildringer.

Skylte sine tødde tårer

Ulvesøsterens skrubbsåret,

Men den skarete hjertevunden

Bare herren slikke kunne.

Skodde kryper på ulvestier

Som det hvitlige dødssløret,

Fra de høyreste isfjeller,

På skavlene og skaresnøen,

I jernånden av iskulda,

Gjennom granskoger i snødrakt

Jager fram en svarte ridder

Møen til sitt rov å gjøre.

Mens beundrer skummle smykket

Dødblodet av solefallet,

Huldrer bærer bak sitt slep,

I sitt blod ligger iskraven.

Hvor de gråe kilder sildrer

Samler hun opp helaliljer,

Som, forgrått i jernetorner,

Frister med de lyse tårer.

Til salmen av nordendraget

I den døde kirken be hun,

Blondekledd i blodrubiner,

På det blomsterstrødde steingulv.

Månesigdet rev ravmørke,

Sluddsnø snerter olmst spisstårner.

Nærmer seg den svarte ridder,

Hjertet sitt av ømhet hogger.

Og den hulle tispa grøsser

Om netter forutfølende

Sødmen av sæd livgivende,

I forgården sin sprutende...

Når i det solrike fjerne

Den hærkledde hjertenskjæren

Hildrer i fyrig solrøde,

Hun skal komme ut å gi ham

Vartegnet av herredømmet,

Å bli sammeln den himmelske

Henskyllende purpurrødme...