---

Avslappet i skyggen fra trærne, styrket av skogluften, går veien min videre.

Trærne blir færre, steinene blir større, oppad stiger sola.

Jeg krysser en gruppe vakre fjellbjørker,

de svart-hvite stammene er vridd,

som om de danser.

De grønne bladene blir til gull i sola,

de lyser og skinner

mot himmelens dypblå.

I det fjerne forstummer byen,

mellom folket og meg er det nå en skog,

en slette og ei natt.

Flukten er min frelse.

Mellom kampesteiner og bjørker,

mellom lav og mose,

styrker jeg meg med bær,

og av naturens skjønnhet.

Vindkast og skyer

kommer opp fra havet,

sola mørkner

og de første dråpene faller.