Forfalt og beseiret Evig beleiret Føler ingen frykt Bare håpløshet Fluenes herre Min sjel har tatt Mitt kompass Virker ikke mer Smerte Mot døden meg fører Smerte Å lys i mørket Hold meg fast Svikt meg ej, nei det var blott en illusjon Ingen hender Strekkes ut Ingen armer Fallet fanger Smerte Mot avgrunnen Dras jeg gjennom torner Smerte Smerte Mot døden meg fører Smerte Gjennom tåken Skinner et palass Så glitrende sort Så uendelig stort Jeg trer inn Likheims port Mitt nye hjem Til evig... tid