---

Bak trækte gardina, og nedstøva flate

I speile ett væsen du knapt kjeinn igjen

Kalendra førandres, men tia står stille

Kanskje i dag e dagen, men du avveinte litt

Se på dæ nu, når klokken renge førr dæ

Ailt d du sku, ska nu få kvile i fred

Di sei at ailt ska gå bra, at ailt blir så fint

Men førr dæ føltes ailt som rein anger

Du prøvd å grave ned fjell, og slåss i mot vind

Mens d folk va glad i, førsvinn

Se på dæ nu, når klokken renge førr dæ

Ailt d du sku, ska nu få kvile i fred

Når ailt blir te skrot, ailt råtne på rot

Å størst a ailt, e mangeln på mot

Du bukke over me tanken på, å være dæ sjøll

…å være dæ sjøll