Solens mor senkes i natt ned i skogens grav
Der skal hun ligge side om side med din far
En sønn uten anker
En sønn drevet til vanvidd
De kristne går i denne graven ned
Pines i hornenes heim i et hav av jammer
Deres siste drøm er av gift og kulde
I Daudens dimme natt hviler ingen sjeler
I røyk de forgår og himmelen aldri naar
Det er dette som er livets blødende sannhet
En sannhet forbeholdt oss som aldri kronet denne konge
En sti for oss som vandrer paa ormer
Fra eders grav skal Fanden stige frem
Krones skal vaar Tornekonge
