---

I skyggen av fjellene, der vinden hvisker kaldt

Står en katedral av stein, eldgammel og forfalt

Måneskinn lyser svakt, på døren som aldri åpnes

Men den som trår for nær, vil aldri bli sett på jordens flater

Blodfylte korridorer, ekko av dødens rop

Ingen vei ut, når mørkets krefter drar deg inn i sitt grep

Hemmelighetene til den gamle katedral

Der nattens vampyr hersker, i evig blodig kval

Hemmelighetene til den gamle katedral

Et hvilested for ondskap, en evig nattens sal

Fra tårnets topp ser han, den siste gnist av lys

Men hans verden er mørket, et evig blodets pris

Usynlig i skygger, han venter i stillhetens gjemsel

Til uskyldige sjeler våger, inn i dødens hjemsted

Sannheten skjules bak vegger, som bærer evighetens stank

Fanget i en forbannelse, et mørkt og råtnende bank

De som våger å søke, finner kun en grav

Blodet deres metter vampyren, en evig nattens stav

Så advar de svake, om stedets dødbringende spor

Men sannheten forblir gjemt, blant mørkets murer stor

For ingen vil tro, før de møter sitt fall

I den gamle katedralens fang, den siste nattens kall