I skyggen av fjellene, der vinden hvisker kaldt
Står en katedral av stein, eldgammel og forfalt
Måneskinn lyser svakt, på døren som aldri åpnes
Men den som trår for nær, vil aldri bli sett på jordens flater
Blodfylte korridorer, ekko av dødens rop
Ingen vei ut, når mørkets krefter drar deg inn i sitt grep
Hemmelighetene til den gamle katedral
Der nattens vampyr hersker, i evig blodig kval
Hemmelighetene til den gamle katedral
Et hvilested for ondskap, en evig nattens sal
Fra tårnets topp ser han, den siste gnist av lys
Men hans verden er mørket, et evig blodets pris
Usynlig i skygger, han venter i stillhetens gjemsel
Til uskyldige sjeler våger, inn i dødens hjemsted
Sannheten skjules bak vegger, som bærer evighetens stank
Fanget i en forbannelse, et mørkt og råtnende bank
De som våger å søke, finner kun en grav
Blodet deres metter vampyren, en evig nattens stav
Så advar de svake, om stedets dødbringende spor
Men sannheten forblir gjemt, blant mørkets murer stor
For ingen vil tro, før de møter sitt fall
I den gamle katedralens fang, den siste nattens kall