Under månen hviler ingen fred, kun ondskapens klør
En sjel kveles i dens kalde, dødelige slør
Forbannelsens stemme hvisker, dens mørke vilje ren
Drivkraften bak hvert skrik, bak hvert blodstenkt ben
Skyggene danser, sjelen brenner tom
Månen befaler, og jeg går mot min dom
Besatt av månen, en slave for dens kall
Jakter på liv, drevet av nattens fall
Besatt av månen, en vandrende grav
Etter drapene, vil min siste handling være avsav
Blodet roper i mørket, under måneskinnets glans
En forbannelse som styrer, som en evig, dødens dans
Menneskene faller, et rovdyr uten nåde
Men etter natten kommer min egen råtnende gåte
Jeg ser meg selv i speilet, et tomt og dødt blikk
Månen ler bak meg, dens grep strammer seg i et klikk
Hver handling utført, hver blodsdråpe spilt
Til og med min siste åndedrag, av månen har blitt stilt
Under den siste fullmåne, stuper jeg i dødens favn
Ingen håp, ingen frelse, kun månebesatt savn
Mitt blod renner som floder, mitt liv slukkes i ro
En tjener for månen, et evig mørkets bro
