---

Forbannet til evig tørst, en hunger som aldri dør

Blodet av uskyldige barn, er det eneste som meg nærer før jeg blør

Deres gråt er nattens musikk, en symfoni av fryktens skrik

Under månenes kalde blikk, drikker jeg livets skjøre drikk

Uskyldens hjerter slår, men ikke for lenge

Jeg tømmer dem for liv, i nattens mørke gjenge

Evig lyst etter barnets blod, en forbannelse uten slutt

Jeg jakter de reneste sjeler, min hunger kan aldri bli brutt

Evig lyst etter barnets blod, i dødens kalde favn

Jeg lever kun for å slakte, mens skygger danser i savn

I skyggenes dyp finner jeg dem, skjøre liv i nattens favn

Jeg knuser deres lys, hver dråpe blod blir mitt krav

Blodet som en gang flommet fritt, fyller nå min evige grav

De små hjerter slutter å slå, og stillheten etterlater et mørkt krav

Ingen nåde, ingen fred, bare blodets evige dans

Jeg lever i en tomhetens verden, hvor kun død har sjans

Fra vogge til grav, tar jeg dem alle

Deres skrik blir stille, når mørket på dem faller

I evig mørke, med blod som mitt brød

Et liv fordømt til ondskap, min sjel for alltid død

Evig lyst etter barnets blod, jeg er natten, jeg er dødens sverd

En vampyr i evig hunger, som jakter på livets ferd