I nattens dype speil, en skygge viser seg
Et vesen uten nåde, hvis blikk flår sjelen av deg
Ingen menneskelig form, kun horn og et smil
En geit fra dypets rike, et symbol på evig ild
Smilet skjærer som kniver, et løfte om evig pine
I drømmens sorte favn, finnes kun djevelens mine
Drømmen om den smilende geit
Et speil som viser sannhetens veit
Ingen flukt, ingen frelse
Kun ondskapens kosmiske helse
Drømmen om den smilende geit
Der mørket selv gir sjelen sitt beit
Evig hat, evig forbannelse
Speilet knekker, men bildet forsvinner ei
Geitens smil blir bredere, dens latter et uendelig hei
Den viser deg verdens løgn, der liv er en syk illusjon
En ondskap som bor i alt, et univers dømt til korrosjon
I stillhetens rom høres dens hvisking
Ord av fortapelse, en evig forbryting
Geitens smil er et varsel, et rop fra intet
Du våkner i mørket, men ondskapen sitter i sinnet
Den smilende geit forsvinner aldri helt
Den venter i skyggene, i ditt eget speilfelt
For sannheten er klar, ingen nåde skal gis
I natten der djevelen alltid ler sist