---

I nattens dype speil, en skygge viser seg

Et vesen uten nåde, hvis blikk flår sjelen av deg

Ingen menneskelig form, kun horn og et smil

En geit fra dypets rike, et symbol på evig ild

Smilet skjærer som kniver, et løfte om evig pine

I drømmens sorte favn, finnes kun djevelens mine

Drømmen om den smilende geit

Et speil som viser sannhetens veit

Ingen flukt, ingen frelse

Kun ondskapens kosmiske helse

Drømmen om den smilende geit

Der mørket selv gir sjelen sitt beit

Evig hat, evig forbannelse

Speilet knekker, men bildet forsvinner ei

Geitens smil blir bredere, dens latter et uendelig hei

Den viser deg verdens løgn, der liv er en syk illusjon

En ondskap som bor i alt, et univers dømt til korrosjon

I stillhetens rom høres dens hvisking

Ord av fortapelse, en evig forbryting

Geitens smil er et varsel, et rop fra intet

Du våkner i mørket, men ondskapen sitter i sinnet

Den smilende geit forsvinner aldri helt

Den venter i skyggene, i ditt eget speilfelt

For sannheten er klar, ingen nåde skal gis

I natten der djevelen alltid ler sist