---

Og jeg skal vende tilbake til livet

På natten av den gamle, frysende desembermånen

En skjebneløs natt…

Livet var en løgn, en tom serenade

Alt som ble skapt, fortært av mørkets parade

Moral, en sykdom, modenhet, en farse

Universets siste åndedrag kveles i en frostklar skare

Et ekko av stillhet, en symfoni av død

Evig smerte, en avgrunn som aldri blør

Alt en illusjon, formet av ignoransens hånd

Men nå står tiden stille, og alt liv blir knust til sand

Under desembermånen, alt liv forsvinner

En evig natt av tomhet, hvor mørket vinner

Ingen stjerner skinner, ingen sjeler skriker

Kun evighetens skygger, der intet eksisterer lenger

Bevissthet fanget i en livløs kropp

Tankene dine, din eneste venn, aldri stopper

Lytt til lidelsen, hør Satans kall

Fallet er fullført, intethetens ball

Offeret er gjort, din sjel har blitt gitt

Menneskehetens siste håp druknet i syndens skritt

Regnet faller, renser alt bort

Byer av kaos, slettet fra jordens kort

Satan ser på, sittende i sin trone

Han lukter mørket, et evig monotont kor

Den store omvendelsen, en flom som knuser alt

Til slutt er det ingenting, universets siste fall

Det er over nå, intet mer å tape

Alt er mørkt, som det alltid har vært

Verden er stille, døden har seiret

Desembermånen lyser, et tegn på evig svik